Letra de Nar Vi Har Dolket Guds Hjerte - Dodheimsgard
Letra de canci�n de Nar Vi Har Dolket Guds Hjerte de Dodheimsgard lyrics
S� tetnet t�ken til sist
S� vandrer vi endelig til D�dheimsgard.
Tilvaerelsens morkeste elementer
Har stenket jorden med en gravskjendig ild.
Jaget av lyset inn I tusener av m�rke �r
Har d�renskap av menneskers lavm�l havnet
Forst s� gr�t vi, men s� drakk vi,
Og frydes n� over smerten de m� lide
Hvorhen, s� fortumlet samler de seg,
Under Jahves undertrykkende trone.
Evighetens herskende fader
Har for dem gjort glede til sorg.
For himmelen har brutt sammen,
Dithen vil de ikke finne vei.
https://www.coveralia.com/letras/nar-vi-har-dolket-guds-hjerte-dodheimsgard.php
For VI har drevet vekk den gode,
Gjennom den ypperste og hoyeste makt.
Senket himmelens motbydelige glans.
Og s� vent hjem til det ulme, m�rke dyp.
Som en hird av sortsjelede riddere,
Ikledd den evige natts t�ke.
Styrket av den belge sol,
Og d�den over de som provde � felle oss.
En fr�tsende stank av r�ttent blod,
Av himmelens styrtede sonner.
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
Vi gremmes over deres lyse minner,
Men hyller deres d�d
S� vandrer vi endelig til D�dheimsgard.
Tilvaerelsens morkeste elementer
Har stenket jorden med en gravskjendig ild.
Jaget av lyset inn I tusener av m�rke �r
Har d�renskap av menneskers lavm�l havnet
Forst s� gr�t vi, men s� drakk vi,
Og frydes n� over smerten de m� lide
Hvorhen, s� fortumlet samler de seg,
Under Jahves undertrykkende trone.
Evighetens herskende fader
Har for dem gjort glede til sorg.
For himmelen har brutt sammen,
Dithen vil de ikke finne vei.
https://www.coveralia.com/letras/nar-vi-har-dolket-guds-hjerte-dodheimsgard.php
For VI har drevet vekk den gode,
Gjennom den ypperste og hoyeste makt.
Senket himmelens motbydelige glans.
Og s� vent hjem til det ulme, m�rke dyp.
Som en hird av sortsjelede riddere,
Ikledd den evige natts t�ke.
Styrket av den belge sol,
Og d�den over de som provde � felle oss.
En fr�tsende stank av r�ttent blod,
Av himmelens styrtede sonner.
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
Vi gremmes over deres lyse minner,
Men hyller deres d�d
